1997-11-05 Brev fra Niels Åge Skjelborg (1932- )

Oslo, onsdag kveld 5/11 1997

Kjære Gudrun.

▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊

▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊

▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊

▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊

▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊

Jeg synes du er tøff som står fram og sier til en type som Visberg hvem som var din oldefar på den fargerike siden. I sin tid skapte JWC blæst om seg og nå må vi i felleskap puste liv i gubben og hans uforglemmelige etterkommere.

Som du allerede vet startet hele buduljen rundt JWC i Bergen 17. mai 1844 med en tale (Bibellesing) JWC holdt for den tyske menigheten i Maria kirken (Trykt i Bergen) Etter en masse problemer fikk han til sist lov til å holde foredrag over skriften. Den faste sognepresten, Ellerhusen, klaget etter dette til biskop Neumann over at JWC hadde brukt blåseinstrumenter og tromme under gudstjenesten. Alt dette medførte en flom av fargerike avisskriverier både pro et contra. Til sist nektet stiftsdireksjonen ham beint fram å fortsette med å holde bibellesing i Maria kirken.

Helle Mengshoel har skrevet et innleg i Bergens Tidende 23. februar 1926 om nettopp farens happenings med piper og trommer 17. mai 1844 men jeg har enda ikke fått printet ut en kopi av mikrofilmen. Den kan tenkes å innholde opplysninger hun bare kan ha hatt muntlig fra nærmeste familien i Bergen.

Men faktisk begynte JWC så tidligt som vinteren 1843-44 med tillatelse fra formannsskapet at holde foredrag over den hellige skrift i Rådhussalen.

August 1844 utkom Bemærkninger angående den Norske Kirke som er basert på noen reiser JWC foretok på Østlandet. Allerede dette viser at han hadde lett for å skaffe seg venner såvel som fiender.

Dernest holdt JWC i 1846 en dundrende straffe-preken i Vår Frelsers Kirke i Christiania (Trykt i Bergen) men hvilke spor den satte er uvisst.

Det fortsatte i Bergen i 1852 med hans noe verdensfjerne og utopiske innlegg om forandring i de kirkelige forhold i Norge. Han skrev det i en situasjon der han ikke la minste skjul på at han for tiden var ledig personelkapellan. Han kunne altså særlig under sine momentane anfall av storhetsvanvid tale temmelig fritt fra skrumpeleveren!

Det er enda usikkert om han overhodet hadde noe som helst å gjøre med den tyske kirken etter sin hjemkomst fra Brasil til Norge september 1855 via London og Hamburg. En ting er enda uavklart nemlig om han virkerlig personlig har døpt sine tre unger i Maria kirke slik din farfar skal ha sagt om sin egen dåp.

Nok om det.

I forrige uke lyktes det meg etter mange snuserier å oppspore noen interessante brev fra Feredrik Otto Juell til prof. Rasch i Olafs gate, Christiania. Jeg hadde lenge hatt problemer med å finne ut av når den fhv. generalintendanten egentlig bosatte seg fast på Moss sammen med kone og barn. Syntes det var litt merkelig at ikke datteren Helle, om hun ellers levde, var med på dødsannonsen til Severine Aletha i 1884.

Brevene som jeg vedlegger i kopier forteller om løst og fast, mest om hans samvær med jaktkameratene og holdt i en meget jovial tone. Det handler, heldigvis for oss i dag, også om sykdom i familien Juell samt om hvilke artikler han skrev til Den Norske Tilskueren..

Brevene stammer fra tiden 1874 til 1880 der familien altså bodde på Moss.

Hør bare hva han f.eks. skriver:

  1. januar 1880:
    Jeg vilde have sendt dig Brevet, men Helle har brændt det.

29/10 1878:
Saa fik min Kone ogsaa Mavetilfælde der endte med en liden Gulsot. Fikk (selv) et lident Anfald af Podagra, dog uden Smerter. Om et Par Dage habber jeg det er over, idag er jeg meget bedre.

Hvor ofte jeg tænker paa Turene til Trondhjem og Tolga.

Lev saa vel. Hils Søster og vær begge hilset fra min Kone, Helle og din hengivne Fr. Juell

Engang senere skal jeg forsøke å lese dem i sin helhed og referere innholdet for dere.

▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊

Jeg gleder meg til å gå igjennom diskettene med datafilene med alt om begravelser i Bergen fra 1814-1886. Om resultatet av dette vil du snarest høre nærmere fra oss.

Jeg har tenkt meg snarest å sende både du og Jan de ferdige utskriftene av de ulike versjonene av JWCs dagbok over tre ganger. De fyller en god del og jeg vil ikke ha at du skal gå til posthuset for å hente pakkenelliken som evt. er altfor stor til å bli puttet i din private postlåda.

Dere skal også engang ved leilighet få både en kopi og en utskrift av den engelskspråkede artiklen i Minneapolis Sunday Tribune (med Emil Mengshoel rettelser i manus) fra 25. november 1928 der det er trykt et referat av dagbokens versjon av JWCs møte med keiseren av Brasil. Det var det manuskriptet (papiret er fremstilt av løkfibre) Nancy i sin tid sendte meg til kopiering.

▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊

▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊

▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊

Åge